Hvorfor så redd?

Jeg vet ikke hvorfor du blir så sint
skriver de styggeste og mest hatefulle ord du klarer
ord du aldri kunne ha sagt ansikt til ansikt
- i alle fall ikke hvis noen av oss som kjenner deg hadde lyttet

Jeg antar at du føler deg truet
at det er din sårhet og usikkerhet som kommer til syne
at du griper til det enkleste og lar redselen din løpe over tastaturet
skaper utrop som skader hjerter og beordrer krig

Men kjære menneske,
jeg sier som hun jeg er mamma til:

´det er de slemmeste som er mest lei seg inni seg, de trenger en klem.´

Kanskje du heller skal kjenne etter om det er der hatet ditt har rot
for da finnes det en løsning,
som en sjuåring så før deg.

OL

Du heier dem fram i løypa, skriker og skråler i sofaen. OL er artig. Og alvorlig. Blodseriøst. For når det går galt, må du rope ut om hvem sin feil det er, finne synderen, vite bedre.

Du må rope og skrive det ut. Slik at du kan få støtte fra andre i at de idiotene må se å komme seg vekk, skaffe seg andre jobber. Makan til amatører, du hadde gjort det mye bedre selv. Enn å ødelegge for våre menn og kvinner!

Ordene dine har påvirkningskraft. De påvirker alle oss som ikke vil tenke negativt. De påvirker synet på både deg og de du omtaler. Og det finnes både små og store ører, men det vet du vel. For du er sikker i din sak, det er din rett å bruke de sterke ordene om de hodeløse tullingene!

Nå mobbes ei lita jente. For det var jo pappan hennes som var idioten. Tullingen som ødela. 

Lytt til deg selv

Når barn mobber og mobbes, kommer alltid samme hoderystende spørsmål fra voksne rundt: ´hvor får de dette vonde fra?´

Jeg blir like rystet over spørsmålet.

Har vi ikke større innsikt?

Følg med deg selv en dag, gjennom kjøretur, middag, tv-titting, venninneprat med te-koppen og facebook-runden. Hvilke ord velger du om den udugelige læreren, den idiotiske sjåføren foran deg, den elendige treneren til landslaget eller den irriterende nabokona?

Lytt til ordene dine.

Og lytter ikke du, vet jeg om andre som lytter. Og lærer.